• Hovedsiden
• Om homeopati
• Om homeopatiske medisiner
• CV
• Skarpsnoklinikken
• Bestille time

Forskning og homeopati.

Teksten er i det store og hele basert på Andreas N. Bjørndal's innlegg i et debattforum. Gjengitt med tillatelse.
Vårt eget forskningsmiljø rundt NAFKAM, mener den største utfordringen på området alternativ medisin er den effekt pasienter opplever kontra den dokumentasjonen dagens forskning viser. Dette gjelder ikke bare for homeopatien, men for mange terapiformer. Dette betyr at selv om pasientene opplever en klar effekt på behandling med akupunktur, homeopati og også vanlig medisin er ofte graden av effekt en annen enn den som forskningen viser. I dette tilfellet er det like galt å si at forskningen har rett, som at pasientene har rett. Her må man lete etter bedre forklaringer, og ikke avfeie det hele med placebo. Selve placebobegrepet er omdiskutert og satt i kritisk søkelys, og det av ingen ringere enn øverste leder av Det Nordiske Cochrane Senteret, Peter Gøtzsche(1). La oss se nærmere på de to grøftene. Når det gjelder homeopati har man den ene grøfta som sier at: "Det kan jo ikke virke, når det er så fortynnet." Dette er typisk for skeptikere. Fordommer gjør at mengden dokumentasjon aldri blir stor nok, eller av en art som ikke kan godtas. Den andre ytterligheten er når de med et holistisk syn på helse, som alternative utøvere og homeopater står for, ved bare det minste tegn til dokumentasjon konkluderer med at da virker alt. Det skulle være ganske opplagt at ingen av disse to er optimale tilnærminger, men også forsøket på å finne noe midt imellom har mange utfordringer.

Den mest opplagte utfordringen er at alt fokus på forskning innen komplementær medisin er lagt opp etter samme modell som man har i vanlig medisin. Der skal en enkelt medisin testes for en spesifikk lidelse, med det man kaller randomiserte kontrollerte studier, RCT. Dette egner seg godt for å forske på effekt av en isolert faktor for en variabel effekt. Men dette er ikke en egnet metode for å forske på homeopati. Det er like håpløst som å bedømme et band ut i fra hvor mange slag trommisen har i minuttet. Alle forstår at et band og dets framføring bør bedømmes ut i fra mange ulike kriterier som for eksempel samspill, kreativitet, dyktighet, lydbilde osv. Det er opplagt at flere kriterier må brukes samtidig. Når da homeopater ser på hele mennesket med alle sine symptomer, da betyr det at de aller fleste forsøk egentlig ikke undersøker hva homeopati kan gjøre. Det de gjør er å undersøke en liten redusert del av en større prosess. I bildet over blir det som å undersøke sammnehengen mellom hvor godt et band solgte og hvor mange slag trommisen hadde per minutt. Man vil neppe finne en sammenheng. Konklusjonen ble kanskje at det ikke er dokumentert at slag pr. minutt virker på salget, så derfor spiller ikke bandet musikk! Tilsvarende er forskningssitusasjonen for homeopati. Dette betyr at forskningen har metodiske utfordringer, som først de siste årene har kommet på agendaen. De som har best kompetanse på dette området, er nettopp de som gjennom mange års forskning har sett at man trenger å utvikle en metodologi som egner seg til å måle effekten av homeopatien, gjennom å måle flere variable. Slik man bør vurdere et band ut ifra flere variable. Arbeidet med dette og utviklingen av metoden går under begrepet WSR, Whole System Research (2, 3, 4). Her tar man hensyn til at man må måle mange variable.

Om ti pasienter kommer til en homeopat for migrene, så får de kanskje 10 ulike medisiner ut i fra det totale symptombilde. Hvor i hodet sitter plagene, hvordan kjennes det ut, hva påvirker plagene? Diagnosen migrene er ikke spesifikk nok for en homeopat. I tillegg har pasienten kanskje andre plager; en har astma, en er ekstremt søthungrig, en har angst, en annen søvnproblemer osv. Hver får en medisin som dekker mest mulig av det totale symptombildet og derfor kan det være 10 ulike medisiner på 10 ulike migrenepasienter. I tillegg kan verken homeopaten eller pasienten velge hvilke av de 4-5 plagene eller de ulike symptomene som først blir bra. Kanskje er det slik at flere av disse først får en effekt på hodepinen etter at andre plager har blitt bedre. Om man da bare måler hodepinen, og gjør dette før den har fått en bedring, mister man at det har vært effekt på andre områder. Dette er noen forhold av det WSR tar med i betraktning.

I et historisk perspektiv må man huske at homeopatien brøt med spekulative ordineringer av medisiner, som var vanlig i den perioden homeopati som fag ble systematisert. Man var tidlig ute med å utvikle en metode der man skal ordinere middel basert på systematiske legemiddelforsøk. Dette har vært viktige bidrag i utviklingen av systematisk tilnærminger i medisinen (5). Homeopater var de første som systematisk tok i bruk blinding og crossover som kontroll i 1906 (6). Hele homeoopatien er basert på en systematisk tilnærming til valg av medisin, der flere faktorer skal stemme og der det er større kongruens mellom plager, diagnose og terapi enn i de fleste andre behandlingsformer. De første forsøk på homeopati var enkeltforsøk gjort av homeopatiske leger med fokus på spesifikke sykdommer. I dag finner vi en blanding av in vitro og in vivo forsøk, alt fra forsøk i reagensrør, på plantevekst til forsøk ved spesifikke lidelser og metaanalyser. Den utviklingen som ligger bak all denne forskningen har som på andre fagområder bidratt til forbedret metodologi.

Det er klart homeopater vil vise det som finnes av forskning på området, og det er klart at skeptikere vil avvise all forskning på området. Det at det finnes forskning som er positiv trykker homeopatene til sitt bryst, det at det finnes forskning som er negativ trykker skeptikerne til sitt bryst. Det å kritisere forskningskvalitet er ikke vanskelig. En titt på nettsiden mintanksmie.no/legemiddelstudier viser det store problemet man står overfor. Peter Gøtzsche har til og med anslått at kun 6% (+/- 1,5) av alle medisinske forsøk er av en slik metodisk kvalitet at de kan brukes til å si noe om virkeligheten. Slike perspektiver er viktige som bakgrunnsbilde. I lancetartikkelen fra 2005 der 110 homeopatiske forsøk ble matchet med 110 skolemedisinske forsøk, fant man at 21 (19%) av homeopatiforsøkene hadde høy metodologisk kvalitet, mot 9 (8%) av de skolemedisinske forsøkene. Dette er utelukkende fra et skolemedisinsk perspektiv. God forskning som forsker på homeopatiens egne premisser er helt i startfasen. Først med utviklingen av WSR har dette blitt mulig. Det betyr at det er for tidlig å komme med konklusjoner på homeopatifaget som helhet.

Forsøk på å bortforklare den effekt pasienter opplever med at de kommer når de er dårlige og da må bli bedre, eller at sykdommer kommer og går, viser kun at de som legger dem frem ikke har kontakt med klinisk praksis. Vi må huske på at de fleste pasienter har vært hos lege, ikke bare en gang, at de har plager som er der hver dag, og har hatt disse i mange år. Når disse ikke får effekt av de 2-3 første medisinene en homeopat gir, men kanskje først av den 4. eller 5. (når middelet som foreskrives er likt nok), så må andre forklaringer brukes enn naturlige variasjoner og placebo. Dagens forskning er i dette perspektivet ikke i stand til å gi annet enn svar på delfenomener. At flere forsøk i dette perspektiv vipper på den riktige siden, tar man derfor som positive indikasjoner på at det er verdt å gå videre. Det er gledelig at det norske forskningsmiljøet rundt NAFKAM er en av de sentrale aktører for å utvikle WSR. Når man først tar tak i en evidensbasert tilnærming til medisinen bør man også være klar over de utfordringene som en slik tilnærming gir. Jo mer man nærmer seg harde fakta og objektivitet, jo mer mister man perspektivet på de kvalitative verdiene som oftest er viktigst for oss mennesker. Og i illusjonen på å finne objektiv informasjon, glemmer man subjektet som står bak de fleste valgene, og evalueringene (7,8,9).

Det at vi har positive forsøk på effekten av homeopati, selv om de ikke er utført med en optimal metodologi egnet for å få fram effekten av homeopatisk behandling, er lovende. Kritikernes blinde tro på kunnskapsbasert medisin (Evidence Based Medicine, EBM), som det endelige svaret, vitner mer om personlige holdninger, og mangel på historisk perspektiv, enn vilje til å finne ut av de fenomener som finner sted i kliniks praksis. Hovedårsaken til at homeopati er en av de hyppigst valgte alternative behandlingsmetoder i verden, er at mennesker som har forsøkt det meste uten å bli hjulpet, merker at de får hjelp. De som ønsker å avvise dette som ren placebo, har neppe interesse av å finne ut av hva som egentlig skjer. Det er gledelig at år for år så utvikles både homeopatifaget og forskningsmetodene. Det blir spennende å se resultatene fra bedre forskningsmetoder, og selv om EBM på mange måter er et fremskritt, er det bare et skritt på veien, og er ikke det siste. EBM har mange begrensninger og vil neppe være metoden som viser homeopatiens potensial.

1. http://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJM200105243442106
2. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16150375 Complementary and alternative medicine whole systems research: beyond identification of inadequacies of the RCT
3. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12868250 Whole systems research: a discipline for studying complementary and alternative medicine.
4. http://wholesystemsresearch.org/ This site is for scientists and students interested in interdisciplinary research, collaborations, and discussion of theory, methods, challenges, and ideas about how to understand the nature of whole person healing from chronic illness during treatment with whole systems of CAM.
5. Cassedy JH (1999), American Medicine and Statistical Thinking, 1800-1860, iUniverse, ISBN 978-1-58348428-9
6. Bellows HP. The Test Drug Proving of the O.O. and L. Society: A reproving of Belladonna. Boston: The American Homeopathic Ophthalmological, Otological, and Laryngological Society, 1906.
7. http://clinicalevidence.bmj.com/ceweb/about/knowledge.jsp What conclusions has Clinical Evidence drawn about what works, what doesn't, and what we cannot draw conclusions about based on randomised controlled trial evidence?
8. http://www.bmj.com/content/312/7023/71 Evidence based medicine: what it is and what it isn't
9. http://dcscience.net/holmes-deconstruction-ebhc-06.pdf Because 'regimes of truth' such as the evidence-based movement currently enjoy a privileged status, scholars have not only a scientific duty, but also an ethical obligation to deconstruct these regimes of power.

Tilbake