Statue

Om homeopati


Definisjon

    Homeopati kommer fra det greske ordet homoios som betyr lignende, og pathos som betyr lidelse. Homeopati er et helhetlig system som bygger på likhetsprinsippet. Hippokrates (legekunstens far) fremsatte likhetsprinsippet 400 år før Kristi fødsel: «Sykdommen helbredes ved det som er likt, og gjennom det liknende: hvis vi gir dette til pasienten, vil han vinne fra sykdom til helse. Feberen overvinnes ved det som frembringer den, og forårsakes av det som vil helbrede den.» Og på 1500-tallet hadde Paracelsus formulert det som siden ble Hahnemanns berømte tese: Similia similibus curantur - det liknende vil helbrede det liknende. Paracelsus forklarte hvorledes vi skal søke etter de rette legemidler ved å se etter likhetstrekk. Likhetsprinsippet ser vi også i konvensjonell medisin når ritalin gis til hyperaktive, digitalis ved hjerterytmeforstyrrelser med mer. Det var den tyske legen Samuel Hahnemann som først satte homeopati og likhetsprinsippet i system. Teoriene ble formulert i ”Organon” i 1810. Den sjette utgaven av ”Organon” av Hahnemann kom i 1846. Homeopati startet som urtemedisin. Det var først senere at fortynningen og potenseringen kom inn i bildet for å gjøre behandlingen mer skånsom. Homeopati er som andre fag i dag i rask utvikling. Utviklingen innen faget går særlig på utprøving av nye midler, det man kaller prøvinger, og arbeid med å se fellestrekk for homeopatiske midler innen forskjellige områder som det periodiske system, plantefamilier, dyregrupper, krystaller med mer. Alt med det som mål å gjøre foreskrivingen av middel enklere.



Forskning

    Det som er utfordringen med å forske på homeopati er å designe og bruke modeller som er egnet til å fange opp resultatene av en holistisk og prosessorientert behandlingsform. Det viser seg at dobbeltblindede, randomiserte, kontrollerte forsøk egner seg dårlig til å forske på holistiske behandlingsmetoder. Dette faktum overses av skeptikere. Selv om faget har overlevd og utviklet seg i over 200 år, så har man ingen vitenskapelig akseptert forklaringsmodell. For det første er homeopati en prosess, der det er meningen at organismen selv skal gjenopprette ballansen. Tid er derfor en viktig faktor, og ofte trengs det flere midler til dette. For det andre skal midlene som gis alltid være individuelt tilpasset. For å få den ønskede reaksjonen er det nødvendig med en tilstrekkelig grad av likhet mellom pasientens symptomer og middelets symptomer. I homeopatisk litteratur dreier pasienthistorier seg ofte om forløpet, prøving og feiling med midler, letingen etter ”similimum” – middelet som passer pasienten. I kvalitative studier der man følger mennesker som bruker homeopati over tid, og intervjuer dem, der kommer homeopati godt ut. 70-80% av de som oppsøker homeopat mener de har utbytte av behandlingen. Det publiseres stadig mer forskning av god kvalitet.



Placebo

    Homeopatiske medisiner er vanligvis så fortynnet at de ikke inneholder et eneste molekyl av utgangsstoffet. Noen mener derfor at all virkning av homeopatisk behandling kan tilskrives placeboeffekten. At det er tilliten til behandlingen som virker inn. Det blir en veldig enkel (bort)forklaring. Alle homeopater er bevisst at pasient-terapeut relasjonen kan ha en effekt. Men all erfaring tilsier at medisinene på en eller annen måte er bærere av en impuls. Selv om dette ikke er vitenskapelig akseptert. Men i dette rommet hvor kroppens selvhelbredende krefter stimuleres, ser det ut til at syntropi og enhet blir viktige begreper.



Vanlige misforståelser

     Jeg har fått spørsmål om jeg ser i øynene på folk. Dette er irisanalyse, og ikke homeopati. Mange tror også at de får foreskrevet en hel masse tilskudd av urter og vitaminer. Dette er urteterapi eller kostholdsterapi og ikke homeopati, men kan kombineres. En homeopat er trenet i å analysere pasientens mentale, emosjonelle og fysiske symptomer for å foreskrive et best mulig homeopatisk middel. Homeopatiske midler kan kjøpes på apotek eller bestilles via nett. Alle homeopatiske midler kan kjøpes fritt uten resept. Den medisinske virkningen av preparatene er ikke vurdert av statens legemiddelverk. Det koster ca. 100,- kroner for en beholder av et middel som inneholder mange doser. Homeopati kan fint kombineres med skolemedisinsk behandling. Man kan også gå til homeopat før man blir syk, for eksempel hvis man vet man er utsatt for en bestemt plage og ønsker en forebyggende behandling.



Mål og verktøy

    En homeopat vil ha tak i alle pasientens symptomer, kvantitativt og kvalitativt, og søker en enhetlig forståelse av pasienten. De homeopatiske medisinene som blir gitt skal stimulere kroppens iboende selvhelbredende krefter. Homeopatens utfordring er å finne det middelet som er mest mulig likt det pasienten beskriver. Til hjelp i dette arbeidet har homeopaten et dataprogram som i praksis er et stort homeopatisk bibliotek med søkemuligheter og en stor database over symptomer med diverse funksjoner.



Etter inntak

    Etter inntak av et homeopatisk middel kan forskjellige ting skje. Man kan oppleve lindring, rask lindring, forbigående forverring, man kan få prøvingssymptomer (man utvikler et eller flere symptomer fra middelet man har tatt – dette går vanligvis fort over), endringer i energinivå, følelser kan komme opp, symptomer man ikke har hatt på en stund kan dukke opp igjen, eller ingen merkbar/registrert virkning overhodet. Det er derfor helt vanlig å fortsette med oppfølgingstimer hos homeopat for å justere inntaket av middel eller midler. Enten må inntaket gjentas, styrken kan forandres, middelet kan stoppes, reduseres, man kan vente og la middelet virke, eller man kan fullstendig bytte middel. Det kan også være at det å gå til homeopat vil kreve noe tålmodighet. Det er ikke gitt at man finner riktig middel med en gang. Men forhåpentligvis vil det være verdt det.



videre lesning: Samuel Hahnemann og homeopatiens historie utdrag fra "Nytt Lys på Medisinen", dr. Vilhelm Schjelderup, Cappelen, isbn: 82-02-11749-6



Tilbake